Gaupebestanden i Norge overvåkes gjennom å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med årsunger.
Foto: Morten Kjørstad
De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Registreringsperioden avsluttes ved utgangen av februar hvert år fordi voksne dyr går sammen i parringstiden i mars og derfor feilaktig kan bli vurdert å være familiegrupper.
Kontrollerer i felt
Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn, som sender ut rovviltpersonell i felt for å undersøke nærmere. SNO slår fast om sporene stammer fra ei familiegruppe av gaupe eller ikke.
Ut fra alle bekreftede observasjoner, både dokumenterte og antatt sikre, blir det beregnet hvor mange familiegrupper som lever i Norge det enkelte år før jakta starter.
Beregningene tar utgangspunkt i avstandsregler som benyttes til å skille familiegrupper fra hverandre. Reglene er regnet ut ved å se på hvor langt radiomerkede gauper i Skandinavia forflytter seg og hvilke leveområder de har.
I beregningen inngår også data på døde årsunger og fotodokumentasjoner av familiegrupper eller unger.
Ut fra antallet familiegrupper blir det beregnet hvor mange individer det er i bestanden.
Samarbeider med NJFF
Siden vinteren 2015 har Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) hatt ansvar for å gjennomføre systematiske sporsøk etter familiegrupper av gaupe i hele landet i løpet av registreringsperioden. Rovviltpersonell i SNO har ansvaret for å undersøke nærmere alle spor av familiegrupper som blir meldt inn.
DNA-analyser
DNA-analyser av gaupeprøver, for eksempel ekskrementer, kan brukes til å identifisere individer og skille mellom familiegrupper.
Per i dag blir DNA-analyser ikke benyttet for bestandsestimering av gaupe i Norge som en del av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.