Overvåking
Ulv i Norge blir hovedsakelig overvåket ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra hår og ekskrementer, som blir samlet inn i felt.
Ulvespor. Foto: Mogens Totsås/Statens naturoppsyn
Hovedfokuset i overvåkingen er på hvor mange ulvekull som blir født hvert år, hvor mange individer det er til sammen i bestanden, og hvordan disse er fordelt i ulike flokker og par som hevder revirer.
Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, i samarbeid med de ansvarlige for overvåkingen i Sverige og Finland.
Fastslår bestandstall
Høgskolen i Hedmark på Evenstad er underleverandør til overvåkingsprogrammet og har ansvaret for å spore ulveflokker, par og stasjonære, enslige individer i Norge. Statens naturoppsyn (SNO) følger opp de individene som ikke har etablert egne territorier.
Antallet ulver blir kartlagt ved å spore individer på snø om vinteren og ved å analysere DNA fra innsamlede ekskrementer og hår.
Kartlegger genetisk verdifulle individer
Det genetiske materialet blir analysert ved laboratoriet hos Norsk institutt for naturforskning (NINA). DNA-analysene gjør det mulig å slå fast hvilke ulver de innsamlede prøvene stammer fra og hva slags kjønn ulvene har. Analysene gjør det også mulig å vurdere slektskapet mellom ulvene og hvor de opprinnelig kommer fra.
Når individ og kjønn er bestemt kan DNA-analysene bidra til å bekrefte antatte nye fødsler av ulvekull. Analysene gjør det også mulig å følge med på eventuelle utskiftinger i flokkenes lederpar og hvor den nye lederulven kommer fra.
Det blir rutinemessig ved hjelp av DNA-analyser undersøkt hvor nyetablerte ulvepar og individer på vandring opprinnelig kommer fra.
Bygger slektstre
Hvert år analyserer Rovdata mellom 100 og 200 prøver fra ekskrementer ved laboratoriet til Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Det blir også analysert vevsprøver fra alle felte dyr.
De analyserte prøvene får en DNA-profil, som er unik for hver enkelt ulv. På grunn av det nære samarbeidet i det skandinaviske ulveprosjektet Skandulv, kjenner vi i dag til DNA-profilen til alle ulvepar som har født valpekull i Skandinavia de siste 20 årene.
DNA-profilene har gjort det mulig å bygge opp et fullstendig slektstre for bestanden, og dette treet blir oppdatert hvert år når det blir bekreftet nye ulvepar med årsunger.
Hasteanalyser
Siden den skandinaviske ulvebestanden er sterkt preget av innavl, og den inntil nylig kunne føres tilbake til tre individer av finskrussisk herkomst, kan nye immigranter bli svært verdifulle for bestanden.
I 2008 kom to nye østlige immigranter og etablerte seg i Skandinavia. Begge disse har allerede fått avkom ved flere anledninger. Nivået av innavl i bestanden er likevel fortsatt meget høyt.
For raskt å kunne avklare om vandrende eller stasjonære ulver er av skandinavisk eller finskrussisk opprinnelse, blir det i noen tilfeller utført hasteanalyser av prøver. Svaret foreligger innen 30 timer for hårprøver og innen fire til fem dager for skitprøver på grunn av en fryseprosess som skal fjerne eventuelle dvergbendelormegg.