X
GO

Bestandsstatus - Ulv

Det ble vinteren 2022-2023 registrert 43-44 ulver som kun holdt til innenfor Norges grenser. I tillegg ble det registrert 46-48 ulver som lever i grenserevir på begge sider av riksgrensen mot Sverige. Til sammen ble det påvist 89-92 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal.

Foto: Arne Nævra

Ulv i bøkeskog i ynglerevir i Skåne, 18.2.2022. Foto: viltkamera Länsstyrelsen.a
 

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål for hvor mange valpekull som skal fødes i Norge og grenserevir hvert år. Bestandsmålet er på 4-6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. Ynglinger utenfor ulvesonen skal medregnes. Videre vil ulvekull som fødes i grenserevir mellom Norge og Sverige medregnes med en faktor på 0,5.

I overvåkingssesongen 2022-2023 ble det påvist valpekull i tre helnorske revir, samt seks kull i grenserevir. Ettersom valpekull i grenserevir teller som et halvt kull, tilsvarer dette 6 kull i Norge.

Ulvene føder valper om våren. Det er foreløpig uavklart hvor mange valpekull som er født i Skandinavia i 2023. De aller fleste kullene blir først påvist når sporsnø legger seg på bakken vinterstid.

Bestanden i Skandinavia

Sluttrapporten med endelige konklusjoner om bestandsstatus for ulv i Norge og totalt i Skandinavia publiseres cirka 1. juni hvert år. For vinteren 2022-2023 viste beregninger at bestanden var på cirka 510 individer på skandinavisk nivå, som er en liten nedgang fra året før. Det er knyttet noe usikkerhet med slik sammenligning av data mellom enkeltår, og bestandens reelle utvikling vil bli tydeligere med data over flere år.

I grove trekk vokste den skandinaviske ulvestammen fra tidlig på 1990-tallet og fram til vinteren 2014-2015. Etter dette ble trenden brutt, og det ble registrert færre ulveflokker og valpekull i Skandinavia de neste årene. Deretter fikk bestanden en oppsving igjen.

Forsvant nesten

Ulven var praktisk talt utryddet på den skandinaviske halvøya i 1960-årene. Dagens bestand i Norge og Sverige er av finsk-russisk opprinnelse og etablerte seg i Sør-Skandinavia på begynnelsen av 1980-tallet. Gjennom hele 80-tallet var det bare en familiegruppe og aldri mer enn totalt 10 ulver i Skandinavia.  I 1990 ankom imidlertid en ny hann fra den finsk-russiske bestanden. En ny familiegruppe ble etablert og bestanden økte raskt gjennom hele 1990-tallet, med flere nyetableringer og en årlig tilvekst i antall ulver på mellom 25 og 30 prosent. 

I nyere tid ble valpekull for ulv med helnorsk tilhold første gang påvist i 1997, mens første kull med tilhold på tvers av riksgrensen ble født i 1983. Ved årtusenskiftet var den skandinaviske ulvebestanden på mellom 70 og 80 dyr og fortsatt i vekst. Veksten avtok noe utover 2000-tallet, blant annet på grunn av økt lovlig og ulovlig felling.

Preget av innavl

Genetiske analyser har vist at ulven i Norge og Sverige er preget av innavl. Frem til 2008 nedstammet hele den skandinaviske bestanden fra kun tre dyr. Data tyder på at den lave genetiske variasjonen gir effekter som redusert reproduksjon, lavere overlevelse av valper eller en kombinasjon av begge deler.

De siste årene er det imidlertid registrert nye innvandrere fra den finsk-russiske bestanden både på norsk og svensk side, hvorav sju har ynglet. Imidlertid har kun tre av disse fått avkom som har lyktes å etablere seg og yngle, så den skandinaviske ulvebestanden stammer fortsatt fra kun seks ubeslektede individer. Gjennomsnittlig innavlsnivå for ynglende par er i underkant av helsøskenparring i en større bestand.

Ulveflokker og revirmarkerende par av ulv i Norge og Sverige vinteren 2022-2023. Kart: Rovdata