Om overvåkingsprogrammet
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt skal sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig måte og likt over hele landet. Det innsamlede materialet skal også bearbeides, sammenstilles og rapporteres på nasjonalt nivå av en uavhengig instans.
Overvåkingsprogrammet ble etablert i 2000. De første årene omfattet det de fire store rovdyrene gaupe, jerv, bjørn og ulv. Fra 2006 ble også kongeørn tatt med.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) er, som sentral faginstans innenfor all viltforvaltning, ansvarlig for programmet. Rovdata har ansvaret for formidling, drift og videreutvikling av overvåkingsprogrammet.
Samler inn data fra felt
Datainnsamlingen i felt blir gjennomført av en rekke ulike aktører. Statens naturoppsyn (SNO) er den største aktøren og utfører feltarbeid på alle artene. SNO har også ansvaret for oppfølging og feltkontroll av tilfeldige rovviltmeldinger.
Høgskolen i Hedmark er gjennom overvåkingsprogrammet gitt ansvaret for registreringer i felt og overvåking av stasjonære ulver (familiegrupper, par og enkeltdyr). Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har ansvaret for registreringer i felt og overvåking av gaupe langs indekslinjer som er etablert i deler av landet.
I tillegg bidrar en rekke andre aktører i feltinnsamlingen av data. Feltarbeid innenfor deler av programmet blir for eksempel utført av fjellstyrer, bygdeallmenninger og fjelltjenesten i Nord-Norge på vegne av SNO. Ekskrementer og hår fra jerv, bjørn og ulv blir også samlet inn i betydelig grad av privatpersoner i forbindelse med jakt, turgåing, næringsutøvelse og annen aktivitet i utmark.
Tilfeldige innmeldinger av observasjoner av rovvilt fra publikum vil alltid være et viktig bidrag i datainnsamlingen.
Sporing og DNA-analyser
Gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt er i dag flere aktører gitt ansvar for å gjennomføre analyser av DNA fra biologisk materiale fra artene. Bioforsk Svanhovd gjennomfører DNA-analyser på bjørn. Universitetet i Uppsala i Sverige og Norsk institutt for naturforskning (NINA) utfører begge DNA-analyser på jerv og ulv, mens NINA i tillegg analyserer DNA fra gaupe og kongeørn.
Dagens metoder for overvåking og kartlegging av de store rovdyrene er i stor grad basert på sporing på snø. I tillegg blir DNA-analyser benyttet i betydelig grad, og dette er i dag den viktigste metoden for å overvåke bjørnebestanden.
De ulike artene har ulik økologi, og metodene er derfor tilpasset den enkelte art. Felles for alle artene er at overvåkingsdata blir innhentet gjennom tilfeldige observasjoner fra publikum, gjennom dokumentasjon av skader fra rovdyr på husdyr og tamrein, og gjennom undersøkelse av dødt rovvilt, også kalt fallvilt.
Frister i kontrakt
Frister for rapportering av overvåkingsdata på de ulike artene fremgår av kontrakten for Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, inngått mellom DN og NINA, ved Rovdata. Kontrakten gir også utdypende informasjon om formålet med overvåkingsprogrammet, ulike aktørers ansvar og roller i overvåkingsarbeidet, om hvordan arbeidet er organisert og om hvilke prioriteringer som eventuelt er gjort i ulike områder.