Overvåking

Gaupebestanden i Norge blir hovedsakelig overvåket ved å registrere antall familiegrupper hvert år, som består av mordyr i følge med årsunger.

De fleste registreringene skjer på sporsnø i vinterhalvåret. Registreringsperioden avsluttes ved utgangen av februar hvert år fordi voksne dyr går sammen i parringstiden i mars og derfor feilaktig kan bli vurdert å være familiegrupper.

Kontrollerer i felt

Observasjoner av dyr, spor eller sportegn blir meldt inn til Statens naturoppsyn, som sender ut rovviltpersonell i felt for å undersøke nærmere. SNO slår fast om sporene stammer fra ei familiegruppe av gaupe eller ikke.

Ut fra alle bekreftede observasjoner, både dokumenterte og antatt sikre, blir det beregnet hvor mange familiegrupper som minimum lever i Norge det enkelte år før jakta starter.

Beregningene tar utgangspunkt i avstandsregler som benyttes til å skille familiegrupper fra hverandre. Reglene er regnet ut ved å se på hvor langt radiomerkede gauper i Skandinavia forflytter seg og hvilke leveområder de har.

I beregningen inngår også data på døde årsunger og fotodokumentasjoner av familiegrupper eller unger.

Ut fra antallet familiegrupper blir det beregnet hvor mange individer det er i bestanden.

Teller kryssende spor

I tillegg til registreringen av familiegrupper blir utviklingen i bestanden av gaupe også fulgt ved å telle gaupespor over fastlagte takseringslinjer i terrenget. I deler av landet er det opprettet faste nettverk, bestående av tre kilometer lange linjer, hvor kryssende spor fra gauper blir registrert hver vinter før jakta.

Utviklingen i bestanden kan dermed følges over tid ved å se på eventuelle endringer i frekvensen på kryssingen av linjene.

Samarbeider om indekslinjer

Det er til sammen lagt ut 1945 takseringslinjer i Oslo og Akershus, Buskerud, Telemark, Hedmark, Nord-Trøndelag og sør for Saltfjellet i Nordland.

Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av takseringen, mens rovviltpersonell i SNO har ansvaret for å undersøke nærmere alle spor av familiegrupper, som blir meldt inn.

Bruker ikke DNA-analyser

Det er mulig å slå fast blant annet individ, kjønn og slektskap for gaupe ved hjelp av DNA-analyser. Ved å samle inn DNA-prøver årlig kan man følge de samme individene fra år til år og blant annet kartlegge områdebruk, størrelse på bestanden, sosial struktur og dynamikk i bestanden, samt overlevelse og reproduksjon.

Per i dag blir det imidlertid ikke utført DNA-analyser rutinemessig som en del av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt.

Fant få prøver

Det ble gjennomført et forsøk på innsamling av hår og ekskrementer til DNA-analyser i noen utvalgte fylker i 2007. Resultatene fra denne innsamlingen var imidlertid svært beskjedne. Det ble kun funnet 44 prøver gjennom hele vinteren 2006/2007. En stor andel av disse viste seg også å være ekskrementer fra rødrev.

Det ble derfor konkludert med at det var lite hensiktsmessig med årlige innsamlinger av ekskrementer fra gaupe i forbindelse med overvåkingen av arten.

Undersøker ny metode

Et aktuelt alternativ til prøver av ekskrementer kan være prøver av avsetninger fra urinen til gaupe i snø. DNA-analyser av snøprøver med urin fra ulv og jerv har gitt lovende resultater. Rovdata vil derfor se på muligheten for å bruke urin fra gaupe i overvåkingen av arten.